Hjertebank og tårer (altså, på ein god måte)

Eg må berre fortelje litt om kva som har snurra rundt meg i det siste! Forrige innlegg var ein glede å skriva og å publisera, eg følte virkeleg eg fekk skrive ut akkurat mine tankar om språket, so eg elskar så høgt. Og det gjer alltid godt å få letta hjarta litt, ikkje sant? Ellers så har utroleg mange mennseker på internett rundt omkring sagt så utroleg mykje, sterke og varme ord til meg:

1. Siv posta eit interesseportrett som eg skreiv om musikk, og på den posten fekk eg så monge gode tilbakemeldingar i kommentarane, og ikkje minst frå fine Siv sjølv, at hjarta mitt banka eit par gonger ekstra (det går greit, det pleiar å skje når eg blir veldig glad og overvelma) Du kan lesa det her! Hadde tenkt å kanskje posta det sjølv, men berre ta turen til Siv heller, det er verdt det!

2. Ina som eg teikna for nokre veker siden posta tegninga på bloggen sin! Eg vart kjempeglad for at ho likte den! Det føles så bra å gjera andre glad!

3. Alle dykk som legg igjen små og store ord her, enten dykk er vener, familie, eller internettheltar, så  blir eg så oppriktig rørt av tida dykk brukar her inne!  TAKK, hjertetakk.<3

4. Anonym kjærleik. I det siste har eg fått så mange fine anonyme kommentarar! Eg veit ikkje om det er fleire eller ein persom som står bak dette, men eg mistenker at det er ein person som berre har bestemt seg for å vera fantastisk!

I dag fekk eg denne kommentaren, og eg håpar det er greit at eg postar den, for eg vart rørt til tårer av å lesa den! (sei i frå viss det ikkje er greit då;)

"Anonym Apr 13, 2012 01:48 PM

Kjære Maria, jeg vil så gjerne formidle med deg hvor mye ”Swift Dream” betyr for meg, men jeg klarer ikke sette ord på det, noe som gjør meg frustrert og skuffet, for jeg vil så gjerne at du skal vite hvor stort inntrykk sangen din har gjort i livet mitt. Hvor mye den har hjulpet meg. Da du først la den ut, var jeg på et veldig mørkt sted, men jeg klarte ikke innse det, eller jeg ville ikke innse det selv. Jeg var irritabel, sliten, lei, men jeg klarte ikke sette ord på det og jeg lukket meg selv inne fra alle rundt. Jeg trodde jeg var alene. Men så sjekket jeg bloggen din for oppdateringer og det som møtte meg var sangen din, den vakre, dype, sanne sangen som satte ord på alt jeg gikk å bar på, som fikk meg til å innse at jeg ikke var alene, som hjalp meg på så mange nivåer. Så, det jeg vil fram til er takk. Takk Maria, for at du har motet til å dele, takk for at du står på, takk for at du er deg. Du inspirerer og hjelper meg til å fortsette."

Kjære du som skreiv dette; Det rører så djupt ved meg når nokon får noko utav musikken min. Eg  klarar ikkje å beskrive det. Eg meiner, kvar gong nokon seier at musikken min har hjulpe dei så følar eg at det er meininga med livet mitt, og tårene pressar på! Det kostar å legga sjela si i noko, men eg får tusenvis tilbake av ord som desse. Så takk for at du sa dette til meg. Du er grunnen til at eg gjer det. Det inspirerar meg gjennom marg og bein til å fortsetta og fortsetta og fortsetta!