Thougts on words

Språket er som kroppen til tankane våre. Tankar utan ein kropp er berre sjel.
Flytande mållause spøkelser. Dei hadde kansje ein meining ein gong, og kanskje ein hensikt. Men få kjenner til dei, og dei svinnar så altfor lett hen.

Men tankar som får ein kropp, som får bli formulerte ut i ord, muntleg eller skriftleg. Dei blir tunge på leppene, eller varme i pennane. Dei ausar opp spøkelsa omkring seg og dampar av handlekraft. Ord kan skapa, drepa, smerta og varma. Ord kan forandre verda og verdas tankar. Ord kan uttrykka ein generasjons lengsler og ein kultur sine hemmelighetar. Når noko blir skrive blir det levande. Enten det er på internett, på ein huskelapp eller i ei støvete kladdebok. Orda beveger oss. Fordi orda kjem frå sjela, frå hjartene. Til sjela mi frå nokon andre sin penn.

Om språket haltar gir det inntrykk av at tankane haltar. Og ein mister evna til å kommunisere eller uttryke seg. Om ein ikkje verdset orda for det dei er: Liv. Kjem me til å mista ein viktig del av nettopp livet. 

Så les kjære vener, les alt de maktar. Og skriv kjære ungdommar, blogg alt dykk berre vil! Snakk med kverandre og sei kva som ligg på hjartene dykkas. For livet blir så mykje mykje vakrare i metaforar. Og akkurat i det uttrykket som beskreiv presis kva du følte, fant du ut kva du følte. Ikkje sant?

Ingen kan eigentleg seie om det er me som skapar tankane, eller om det er tankane som skapar oss. Slik er det og med orda. Me formar dei med tungene våre, og dei formar oss når dei kjem tilbake til ein lyttande sjel.

 Apropo språk, eg skriv på nynorsk fordi eg har eit val. Og eg likar det alternativet best. Det fargar orda i ein annan nyanse. Og dette språket er for meg, varmare og meir jordnært. Akkurat som dialektar fargar språket på sin fine unike måte.

The language is like the body of our thoughts. Thoughts without a body is a soul, a breath. Drifting, silent, ghosts. Maybe they had a purpose once, but who knows them? The fade so quickly.

But thoughts who get a body, they are being formulated into words. Written or spoken. Heavy on the lips, warm in the pens of the author. Words dusts of these ghosts and are steaming with action. Words. They are able to create, kill, pain and comfort. I believe that words can change the world, they lead to action. They are the longings of a generation, or the secrets of an entire culture. When something is written it comes alive. No matter if its on the internet, on a post-it note or even a dusty old notebook. Words move us. They come from the heart, and goes to the heart.

If the language is struggling, it gives the impression that the thoughts are suffering as well. So what does it mean to communicate, express? If we don`t value the words for what they are: Life. We`re missing out on exactly life. Let`s read friends, let`s read all we might. And write, let`s blog our hearts out! And talk, share stories and thoughts. Because life becomes beautiful in metaphors. And isnt it so that we, in the perfect expression, discovers how we actually feel?

Are we creating our thought, or are our thoughts making us the people we are? Words have that power to. We shape them and create them, but they always comes back to a soul willing to listen and makes an impression on the soul.


Sidenote on language: I write in Nynorsk,  Norway`s second official written language. Because I have a choice. Its not that normal, but it colors the language in a more down to earth nuance. And its closer to the way I speak. Here in Norway we are so lucky to have a diversity in dialects and sounds in our language. And as a language-lover I love them all!