#Mariapåsykkelturtur

Please click the pictures to see full size.
why this bike is not

This is a story that need to be told. Its long, but I believe it is entertaining. 
I was going to ride my bike to the university I just started last week, for the first time. I googled carefully before my journey started, and I figured out that it would take aprox. 43 minutes. So I calculated 1,5 hour. That would do I thought. Well, in my hurry to get going with this exciting new adventure I biked away. What I had not planned was that google maps thought that I was a car. Well, I had put in that I was going to ride my bike. But on closer note the route it had chosen for me was trough a tunnel that is for cars only. Hmm. weird. I stopped to think about it for a while, and concluded that I would bike around the closest lake, and then jump into the route from google after I had passed the tunnel on the map. Great Idea! right? 

Well. I was threading along, and feeling good about the time. But suddenly the path became more narrow than I had thought it was. It wasn't like this the last time I was here? Or was it? I did not remember. Maybe I had taken a wrong turn somewhere? I looked at my trusted google map, (though I stared to mistrust it later on...) I was close to the route, Even better, I was halfway there! right on time. But how to get from this narrow path on to the main route? I did not think more of it, feeling that I was doing very good so far, why not just continue ahead. The roads must meet in the end, right? 

Well they did not. What I met was a fence, with stairs for walkers to cross. I repeat walkers. People who just had themselves to carry. well. I thought, and looked at the map again. Is there another way I have not seen? Nope. No path, road or way on google map here. Just blank, right where my dot was. Blank.  Alright, I must be really close to the main road now, this fence is probably for horses, I thought. Then there is a farm with a road, right? 

I carried my (heavy) citybike over the fence. And continued to walk, yes, cause I could not ride the bike on this path, it was too bumpy, and my bike did not even move when I tried. Walking ahead, with encouraged thoughts that the road was soon to be ahead, I ventured over tree trumps, roots, trough bushes and fields, on this path. I did not find a farm.. I found a forest. An activity-forest it might seem. I was smiling with the thought of meeting kids here, they playing in the swings or huts made there, me coming out of the bushes with my bike.. But I did not meet anyone. 

Then I found the other end of the fence. I crossed it as well. 

Any other person might have thought to turn back and find another route, but no, not me. I was sure that the main road was just ahead. For an hour. 

I was walking even faster now, starting to feel that I might not be at campus in time. I carried my bike over rocks, fallen trees, trough very rough raspberry bushes (they have thorns). all the time following a very narrow path. Well, Im stubborn. I WAS going to find a way out of there now. I was thinking that it would be a nice walk, IF I didn´t have to be somewhere right about now! Or if I didn't have my bike. Citybike. 

I found a clearing in the woods. Well. It was someone´s garden. And they were in it. Luckily I could ride my bike now. Going fast i hurries past the man mowing his lawn. I hope he did not spot me! how embarrassing riding a bike trough someone´s garden. I could see the road now! Wow! I had been walking, climbing, almost crawling for such a long time, that riding the bike felt like flying. 
Until my chain jumped off. Yes. 

Right then I thought I´ll drink my coffee right here. sit on a bench, and read my book. I wont reach the lecture. Read I did. and afterwards I rode home to Kjetil, my dear. 

Looking like this:  
before after 1914





Hope you liked the story. Are you as stubborn as me? 

Norsk: 

Detter er ei historie som eg må fortelje. Den er lang, men eg tror den er underholdande. 

Eg hadde tenkt å sykla til universitetet eg nettopp starta i forrige uke, for fyrste gang. Eg googlea nøye før reisa mi starta, og eg fant ut at det ville ta ca. 43 minutter. Så eg beregnet 1,5 time. Det ville holda trudde eg. Vel, i mitt hastverk med å koma i gang med dette spennande nye eventyret sykla eg iveg. Det eg ikkje hadde planlagt, var at google maps trodde at eg var ein bil. Vel, eg hadde trykka på at eg skulle sykla. Men ved nærmare kikk på ruta den hadde valgt for meg, såg eg at den var gjennom en tunnel som eg trut berre er for bilar. Hmm merkeleg. Eg stoppa for å tenke ei stund, og konkluderte med at eg ville sykla kring nermaste vatn, og deretter hoppa inn i ruta frå google etter at eg hadde passert tunnelen på kartet. God idé! ikkje sant? 

Vel. eg tråkka på, og følte at eg hadde god tid. Men plutseleg vart stien smalare enn eg hadde huska den. Det var ikkje sånn sist gang eg var her? Eller var det? Eg huska ikkje. Kanskje eeg hadde tatt ein feil sving? Eg så på mitt trufaste google map, (sjølv om eg kanskje ikkje ville gjort det etterpå ...) Eg var nær rutea, endå bedre, eg var halvveigs fremme! God tid. Men korleis kjem denne smale stien opp til hovudvegen? Eg tenkte ikkje meir over det, følte at eg gjorde det veldig bra så langt, kvifor  ikkje berre fortsetta framover? Veiane må møtas til slutt, ikkje sant? 

Vel dei gjorde ikkje det. Det eg møtte var et gjerde, med trapper for gåande å kryssa. Eg gjentar,  turgåere. Folk som bare har seg sjølve å bæra på. Eg såg på kartet igjen. Er det ein annan måte eg ikkje har sett? Nope. Ingen sti eller vei her. Heilt blankt, akkurat der min prikk var. Ok,  eg må vera veldig nær hovuedvegen nå. Dette gjerdet er sannsynligvis for hestar, tenkte eg. Då må det jo vera ein gård med ein vei snart, ikkje sant? 

Eg bar min (tunge) citybike over gjerdet. Og fortsatte å gå, ja, eg kunne ikkje sykla på denne vegen, det var for humpete, og sykkelen minkunne ikkje bevege seg når eg prøvde. Eg gjekk fram, med positive  tankar om at vegen var snartvar å sjå. Eg våga meg over velta tre, røtter, tette buskar og marker, på denne veien. Eg fant ikkje ein gård .. Eg fant ein skog. Ein aktivitetsskog,virka det som. Eg smilte litt med tanken på å møta barn her, dei leikande i husker eller hyttene det, meg ut av buskane med sykkelen min .. Men eg traff ikkje nokon. 

Også fant eg den andre enden av ingjeringa, ei til trapp. 

Enkvar annan person hadde kanskje tenkt på å snu og finne ei anna ruten no, men neida, ikkje meg. Eg var sikker på at hovuedvegen var ratt fram. I ein time. 

Eg gjekk enda raskare nå, begynner å føla at eg kanskje ikkje klarar å vera på campus i tide. Eg bar sykkelen over steinar og falne trær. Gjennom eit tett kratt av bringebærbuskar (dei har tornar). Heile tida på ein veldig smal sti. Vel, eg er sta. Eg hadde tenkt å finna vegen ut no! Eg tenkte litt på at det hadde vorte ein fin tur, om eg ikkje måtte vera ein anna stad akkurat no! Eller hvis eg ikkje hadde hatt med sykkelen min. Citybike.

Eg fant ein lysning i skogen. Vel. Det var nokon sin hage. Og dei var i den. Heldigvis kunne eg sykla no. Fort skynta eg meg forbi mannen som stod med ryggen til og slo graset sitt. Eg håper han ikkje såg meg! Kor flaut, å sykla gjennom nokon sin hage. 
Eg kunne se veien nå! Wow! Etter denne skogsturen med klatring, bæring og dytting nesten krying så lenge, føltes det å sykle ut som å flyge!
Heilt til sykkelkjedet hoppa av. Ja. 

Då tenkte eg,  her trur eg at eg tar meg kaffien min på ein benk. Las litt i fagboka. Eg kom jo ikkje fram til forelesninga. Etterpå sykla eg meg heim til kjærasten.
Sjåande ut som det der.



  Kva seier du? Er du like sta som meg? 

Kommentarer

  1. Hahaha; "Well they did not. What I met was a fence, with stairs for walkers to cross." Dette fikk meg virkelig til å le, og ja, jeg leste den på engelsk ford jeg ikke trodde den var skrevet på norsk :) Utrolig morsom tegning også, Maria! Velvel, litt synd var det jo at du ikke rakk forelesning, men vi kan vel på en måte si at du rakk mer av livet..? ;)

    SvarSlett
  2. Heeeeheheheh det der kunne lett vært meg, da... Synes du er tøff, jeg, hahah!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg