Mindre > Meir
Ryddar i sakene mine, det har eg gjort i månadar no. Å flytta er ikkje ein kjapp prossess! Ikkje for meg, som har så mykje ting.
TING! Så mykje! Eg har vore veldig glad i ting, i å handla, samla på både klede, sko, smykker og pynteting til heimen. Men no har noko forandra seg. Eg har budd lenge midt imellom kjærasten og eigen leilighet, hatt tinga eg brukar hos han, resten hos meg. Så no når eg endeleg har flytta ordentleg inn, med alle mine ting, må eg seie at eg ikkje vil ha dei.
Eg kjennar framleis rushet eg får av å kjøpa noko nytt, men eg dras ikkje mot det på same måten som før eg hadde handle-stopp i fjor. Det var på ein måte ein avrusning for hjernen min. Deprogramering av materialismen som hadde satt seg som ei klyse i hjernen min. Eg trengte å stoppa opp.
Så mange dagar tenker eg at eg sko ønska at eg kunne få plass til alt eg eig i ein koffert. Akkurat det er nok ikkje realistisk, men å koma litt nermare, det kan eg prøva på. Denne analyseringa av tinga omkring meg: "Er det nyttig? Er det dekorativt? Er det sentimentalt knytta til meg? " Den tar eg ubevisst med meg gjennom andre deler av livet no. Eg slettar appar på telefonen, skrur av 3G og ser ut bussvindauget heller. Eg unfollow´ar masse bloggar, og sit og drikk kaffien min imens eg teiknar/høyrer på lydbok heller.
Mindre distraksjonar.
Meir liv.
TING! Så mykje! Eg har vore veldig glad i ting, i å handla, samla på både klede, sko, smykker og pynteting til heimen. Men no har noko forandra seg. Eg har budd lenge midt imellom kjærasten og eigen leilighet, hatt tinga eg brukar hos han, resten hos meg. Så no når eg endeleg har flytta ordentleg inn, med alle mine ting, må eg seie at eg ikkje vil ha dei.
Eg kjennar framleis rushet eg får av å kjøpa noko nytt, men eg dras ikkje mot det på same måten som før eg hadde handle-stopp i fjor. Det var på ein måte ein avrusning for hjernen min. Deprogramering av materialismen som hadde satt seg som ei klyse i hjernen min. Eg trengte å stoppa opp.
Så mange dagar tenker eg at eg sko ønska at eg kunne få plass til alt eg eig i ein koffert. Akkurat det er nok ikkje realistisk, men å koma litt nermare, det kan eg prøva på. Denne analyseringa av tinga omkring meg: "Er det nyttig? Er det dekorativt? Er det sentimentalt knytta til meg? " Den tar eg ubevisst med meg gjennom andre deler av livet no. Eg slettar appar på telefonen, skrur av 3G og ser ut bussvindauget heller. Eg unfollow´ar masse bloggar, og sit og drikk kaffien min imens eg teiknar/høyrer på lydbok heller.
Mindre distraksjonar.
Meir liv.
Noen ganger trenger man rett og slett den typen detox! Jeg begynte å rydde i mine ting før jul, og har gått gjennom alt jeg har av skuffer og skap på rommet mitt hjemme-hjemme, og også nå i Oslo (har igjen en hylle, da). Det føles friskere å være kvitt klær, skrot og rot jeg ikke bruker lenger. Nå er ikke jeg spesielt glad i ting da, men en detox for materialisme, DET tror jeg flere burde skaffe seg! :) Og å unfollow bloggere som ikke gir meg noe særlig hadde kanskje også vært en idé (selv om jeg også har hatt en liten opprydning der) :)
SvarSlettDet er da man skal flytte man virkelig oppdager hvor mange ting man har! Jeg fikk helt sjokk da jeg flytta etter 5 år på studiestedet - hvordan hadde jeg klart å skaffe meg så mange ting?! Da ble det automatisk til at jeg i hvertfall ikke hadde lyst på shopping, ettersom jeg visste godt at klesskapet var fullt fra før.
SvarSlettDet er godt å føle seg litt mindre bundet til gjenstander og steder, synes jeg! Det er noe forfriskende og spontant ved det!
SvarSlett